Dag 16: Bahamas (Coco Cay)

Opp og hopp, det ble en tidlig morgen i dag! Spente på hva Bahamas hadde å by på måtte vi opp av senga tidlig i dag, og rett opp til restauranten og spise frokostbuffe! Etter en lang og god frokost hoppa vi om bord på en liten båt som skulle frakte oss til Royal Caribians private øy; Coco Cay.

Slike småbåter gikk i skytteltrafikk mellom cruicebåten og øya.

Øya er en kjempeliten ”sandhaug” midt i det Karibiske hav så her var det egentlig ikke særlig mye annet å gjøre enn å nye late dager på stranden, bade i det varme havet eller – som vi for det meste gjorde - ligge henslengt i ei hengekøye under palmene…

Mona i det karibiske hav

Avslappning på høyt plan! 

Utpå ettermiddagen var det på tide å ta lillebåten tilbake til storebåten, for da var det tid for mageplask-konkurranse ved bassenget! En konkurranse som i det store og hele krevde at svære, feite mannfolk hoppa ut i basenget og lagde det beste magaplasket de klarte hvorpå de deretter ble bedømt av publikum. Flotters!

Denne kvelden skulle det arrangeres show av kapteinen slik at vi alle kunne få se hvem som var ansvarlig for oss alle på vår lille båttur. Det luringene Mona og Torgeir hadde merket seg var at kapteinen var norsk, men han var ytternamdaling i tillegg! Og ikke nok med det, han var en ytternamdaling som kjente pappa Geir! Så da sjangsen bød seg troppet vi opp og fikk hilst på han. Da han fikk høre hvem Torgeir var ble han gira som bare det og beordra at vi måtte snakkes nermere etter showet. Etter showet ventet vi pliktoppfyllende på kapteinen mens en hel haug av amerikanere ville ta bilde sammen med han. Når han endelig slapp unna inviterte han oss med på middag slik at vi kunne få sitte litt i fred og få prata litt J

Dag 15: Miami - Bahamas

I dag var tiden kommet for å sette kursen mot nye horisonter – vi skulle til Bahamas!

Dagen startet rolig med avslapning på hotellrommet før vi pakka full bilen og kjørte for å levere den tilbake til Avis. Derfra hadde vi lest at det gikk busser i skytteltrafikk ned til cruicebåt-havna hvor vi skulle. Det viste seg imidlertid å ikke være like lett som først antatt; idet vi nærmet oss bussene kom det et par menn bort til oss å spurte hvilket billeieselskap vi hadde brukt. Vi svarte som sant var at vi hadde brukt Avis. Da ristet mennene på hodet og så nesten oppgitt på oss – dersom vi hadde brukt Avis kunne vi selvfølgelig ikke være med bussen til kaia, da måtte vi ta taxi! Litt paffe –og lettere irritert - snudde vi oss for å beskue den fine rekka med gule taxier idet en bussjåfør kommer løpende bort til oss for å høre om vi ville sitte på bussen hans? Klart vi ville det så vi loffet bortover sammen med han til en gammel falleferdig buss. Her prøvde vi å spørre hvor mye han skulle ha for ekstraarbeidet, men han bare smilte lurt og sa at gleden var på hans side… Jauvesst!

Vel nede på kaia fikk vi se båten vår, Majesty of the seas ligg til kais. En fin båt, selv om den er nokså liten og gammel. Etter sikkerhetskontroller og billettkontroll en flyplass verdig fikk vi utdelt nøkkelkort/idkort til båten og ble sendt rett til lunsj! Etter mye junk-food var det deilig å endelig få spise litt sunnere, endelig en lunsj uten chips. Etter en god lunsj og litt venting i restauranten var det på tide å inspisere lugaren.  Vi fikk utdelt en fin og nokså romslig lugar på dekk 2 omtrent rett over lasteluka.

Her er havnepolitiet igang, de skal sørge for at ingen kommer i veien for oss mens vi kjører. En slik skulle du nok hatt pappa Steinar?

Hotellet vi bodde på i Miami ligger som omtrent midt i bildet her..

Helt ok lugar, slett ikke den minste vi har sett! :)

Kvelden ble avsluttet med et komedieshow og avslapning for å lade opp til morgendagens utforskning av Bahamas!

Dag 14: Miami Beach

Dagen i dag ble brukt til å tusle litt rundt i South Beach. Under rusleturen i går fant vi jo ut at vi at hotellet var mye mer sentrumsnært enn vi hadde trodd, så da vi gikk ut døra i dag bars det rett bort til shoppinggata. Det ble mest med vindusshoppinga i dag, var vel bare Mona som handla litt på Victorias Secret ellers endte vi opp med et par smoothier og noen flasker vann 
Ettersom dette blir den siste hele dagen i USA (bortsett fra vente-dagen på flyplassen når vi skal hjem) så da måtte vi feire med god middag. Som avslutting på det gode biffmåltidet ble det fortært en aldeles fortreffelig 8 cm høy sjokoladekakebit. Den beste sjokoladekaka Mona Helen noen gang har smakt – og det sier vell sitt ettersom hun er en av verdens mest sjokoladeelskende mennesker!
Vel hjemme på hotellet var det på tide med en aldri så liten ompakking før man skal på cruise i Karibien!

Dag 13: Cocoa Beach - Miami Beach

Fra en strand til en annen, denne gangen South Beach i Miami. Vi startet dagen i grei tid fra Cocoa, men vi som surrer så mye mens vi kjører – stopper på rare steder og tar lange pauser kom vi ikke fram til Miami før på ettermiddagen. Et av stedene vi stoppet på denne dagens kjøretur var en ROSS-butikk hvor vi måtte gå til innkjøp av enda en koffert. En av oss (av den mandige sorten) har nemlig kjøpt seg litt for mage sko til at vi får plass i de to kolliene vi hadde med fra før….

Før vi var fremmei Miami hadde det rukket å bli ettermiddag allerede, så vi bestemte oss for å ta sandalene fatt og gå på en liten rusletur. Hotellet vårt ligger i det berømte art-deco distriktet på South Beach så her var det mye fin og spesiell arkitektur å beundre. Og mange slags spesielle folk…

Dag 12: Cocoa Beach

På tide med en avslappingsdag igjen og dette er det perfekte stedet for akkurat det.


I dag sov vi lenge i suiten vår før vi lå noen timer og slappet av med litt amerikansk tv før vi omsider kom oss ut fra rommet. Vel ute i sola bestemte vi oss for å dra ned på stranden ettersom det egentlig ikke er så mye annet å finne på i Cocoa. Stranden var fin, lang og VARM! Her fikk vi faktisk også litt selskap. Av vår egen private underholdningskrabbe. Krabben holdt til i et hull et par meter foran der vi lå, og på jobbinga hans kunne vi se at han holdt på med storrenovering av sin lille hule. Det skulle ikke stå på arbeidslyst hos den lille hvite krabben, han kom rett som det var opp fra sin lille hule med en diger klype med sand som han dumpa ute i hagen sin. Koselig fyr å følge med på på denne late dagen.

Som seg hør og bør etter en dag (evt. Noen timer..) på stranden var vi gode og solbrente så da var det på tide å finne skyggen igjen. Vi bestemte oss dermed for å dra innom Ron Jons surfshop for å titte litt. Og for en butikk! Ron Jon har alt du kan tenke deg i surfeutstyr; både klær, brett og tilbehør i alle prisklasser. I tillegg har de klær, tilbehør og juggel for oss vanlige dødelige, men vi må ærlig innrømme at det ikke ble særlig mye shopping denne dagen.

Som avslutning på dagen kjørte vi oss en tur på Fridays for å få i oss en litt bedre middag; altså bedre enn McDonalds-middag. Biff og Jack Daniels Burger ble en slager etter en dag ute i solsteiken.

Dag 11: Orlando - Cocoa Beach

I dag var dagen for å pakke sakene og forlate Orlando som har vært vårt hjem i ei uke. Og reising betyr pakking, og da viste det seg hvor mye vi har shoppa i det siste.. Spørs om det blir trange og tunge to kolli vi skal ha med oss tilbake til Norge…

Turen skulle gå til Cocoa Beach, men på turen dit stoppet vi innom Kenedy Space Center for å følge Pappa Geir sine fotspor, ca 30 år etter. Der så vi nok en 3D film på IMAX-kino, satt i en simulator der vi fikk kjenne en rakettoppskytning på kroppen og var med på en busstur rundt omkring på området til Kennedy Space Center. På bussturen stoppa vi ved et utkikstårn der man hadde utsikt til mange av utskytningsrampene til senteret. Der fikk vi sett den utskytningsrampen som var i bruk under oppskytningen av Delta 4 raketten vi så natt til lørdag på litt nærmere hold. Etter litt kikking og vandring på toppen av utkikstårnet fikk vi lyst på is for å avkjøle oss litt. Vel nede på bakken ordnet vi oss med Space Ice i smaken Ailien Vanilla, is som så ut som isoporkuler. Snålt, men godt.

Etter en hel dag i rommet var det på tide å lande igjen så da satte vi kursen for Cocoa Beach hvor vi skal tilbringe to netter i en stor suite.

Dag 10: Orlando

  Dagen idag var den store dagen for leie av Cabriolet, vi skulle nemmelig ta turen til Daytona Beach for å racerkjøre litt på stranda. Og hvem tar vell med seg en SUV på stranda når man kan kjøre cab? Bilen vi fikk var ingen ringere enn Sally; Mustang Sally. Sally var fin og grå, og hadde en V6 på 305hk under skjørtet. 

Sånn blir man når man kjører Cab og har langt, lyst hår...

På veien til Daytona Beach stoppet vi innom Daytona International raceway, en diger motorstadion som i hovedsak brukes til nascar. Altså en oval bane hvor bilene kjører i ca 300km/t rundt i ring.

Her tok vi plass i et lite tog som skulle gi oss en guidet tur på omkring 90 minutter. På turen fikk vi gå rundt på banen, se på pit’en, garasjene til bilene, se noen racerbiler, stå på vinnerpodiet og se hele banen fra presseloungen. En diger bane med plass til utrolig mange publikummere. Et vanlig løp har omkring 185 000 besøkende, men tilskuertallet har faktisk vært oppe i hele 250 000! Det får Lerkendal til å ligne en liten badebalje i forhold….

Etter vi hadde fått nok av biler og testosteron tok vi en kort kjøretur bort til stranda – og ned på stranda. Her kjørte vi bortover kilometer etter kilometer med sandstrand, like ved siden av solbadere og livsnytere.

Her står vi på toppen av en av svingene på banen. 

 

Nedoverbaken

 er hellingen på banen, den heller hele 31grader.

Torgeir og Sally på stranda

I 1903 var det denne stranden som var motorstadion. Her gikk gamle, gode racerløp av stabelen, i full fart bortover stranden. Etter hvert som bilene ble kjappere og publikum flere bygde de det som nå har blitt til Daytona International Raceway. Kult.

Nå skal vi nyte det som blir den siste kvelden her i Orlando før vi i morgen setter kursen østover mot Cocoa beach