Dag 14: Miami Beach

Dagen i dag ble brukt til å tusle litt rundt i South Beach. Under rusleturen i går fant vi jo ut at vi at hotellet var mye mer sentrumsnært enn vi hadde trodd, så da vi gikk ut døra i dag bars det rett bort til shoppinggata. Det ble mest med vindusshoppinga i dag, var vel bare Mona som handla litt på Victorias Secret ellers endte vi opp med et par smoothier og noen flasker vann 
Ettersom dette blir den siste hele dagen i USA (bortsett fra vente-dagen på flyplassen når vi skal hjem) så da måtte vi feire med god middag. Som avslutting på det gode biffmåltidet ble det fortært en aldeles fortreffelig 8 cm høy sjokoladekakebit. Den beste sjokoladekaka Mona Helen noen gang har smakt – og det sier vell sitt ettersom hun er en av verdens mest sjokoladeelskende mennesker!
Vel hjemme på hotellet var det på tide med en aldri så liten ompakking før man skal på cruise i Karibien!

Dag 13: Cocoa Beach - Miami Beach

Fra en strand til en annen, denne gangen South Beach i Miami. Vi startet dagen i grei tid fra Cocoa, men vi som surrer så mye mens vi kjører – stopper på rare steder og tar lange pauser kom vi ikke fram til Miami før på ettermiddagen. Et av stedene vi stoppet på denne dagens kjøretur var en ROSS-butikk hvor vi måtte gå til innkjøp av enda en koffert. En av oss (av den mandige sorten) har nemlig kjøpt seg litt for mage sko til at vi får plass i de to kolliene vi hadde med fra før….

Før vi var fremmei Miami hadde det rukket å bli ettermiddag allerede, så vi bestemte oss for å ta sandalene fatt og gå på en liten rusletur. Hotellet vårt ligger i det berømte art-deco distriktet på South Beach så her var det mye fin og spesiell arkitektur å beundre. Og mange slags spesielle folk…

Dag 12: Cocoa Beach

På tide med en avslappingsdag igjen og dette er det perfekte stedet for akkurat det.


I dag sov vi lenge i suiten vår før vi lå noen timer og slappet av med litt amerikansk tv før vi omsider kom oss ut fra rommet. Vel ute i sola bestemte vi oss for å dra ned på stranden ettersom det egentlig ikke er så mye annet å finne på i Cocoa. Stranden var fin, lang og VARM! Her fikk vi faktisk også litt selskap. Av vår egen private underholdningskrabbe. Krabben holdt til i et hull et par meter foran der vi lå, og på jobbinga hans kunne vi se at han holdt på med storrenovering av sin lille hule. Det skulle ikke stå på arbeidslyst hos den lille hvite krabben, han kom rett som det var opp fra sin lille hule med en diger klype med sand som han dumpa ute i hagen sin. Koselig fyr å følge med på på denne late dagen.

Som seg hør og bør etter en dag (evt. Noen timer..) på stranden var vi gode og solbrente så da var det på tide å finne skyggen igjen. Vi bestemte oss dermed for å dra innom Ron Jons surfshop for å titte litt. Og for en butikk! Ron Jon har alt du kan tenke deg i surfeutstyr; både klær, brett og tilbehør i alle prisklasser. I tillegg har de klær, tilbehør og juggel for oss vanlige dødelige, men vi må ærlig innrømme at det ikke ble særlig mye shopping denne dagen.

Som avslutning på dagen kjørte vi oss en tur på Fridays for å få i oss en litt bedre middag; altså bedre enn McDonalds-middag. Biff og Jack Daniels Burger ble en slager etter en dag ute i solsteiken.

Dag 11: Orlando - Cocoa Beach

I dag var dagen for å pakke sakene og forlate Orlando som har vært vårt hjem i ei uke. Og reising betyr pakking, og da viste det seg hvor mye vi har shoppa i det siste.. Spørs om det blir trange og tunge to kolli vi skal ha med oss tilbake til Norge…

Turen skulle gå til Cocoa Beach, men på turen dit stoppet vi innom Kenedy Space Center for å følge Pappa Geir sine fotspor, ca 30 år etter. Der så vi nok en 3D film på IMAX-kino, satt i en simulator der vi fikk kjenne en rakettoppskytning på kroppen og var med på en busstur rundt omkring på området til Kennedy Space Center. På bussturen stoppa vi ved et utkikstårn der man hadde utsikt til mange av utskytningsrampene til senteret. Der fikk vi sett den utskytningsrampen som var i bruk under oppskytningen av Delta 4 raketten vi så natt til lørdag på litt nærmere hold. Etter litt kikking og vandring på toppen av utkikstårnet fikk vi lyst på is for å avkjøle oss litt. Vel nede på bakken ordnet vi oss med Space Ice i smaken Ailien Vanilla, is som så ut som isoporkuler. Snålt, men godt.

Etter en hel dag i rommet var det på tide å lande igjen så da satte vi kursen for Cocoa Beach hvor vi skal tilbringe to netter i en stor suite.

Dag 10: Orlando

  Dagen idag var den store dagen for leie av Cabriolet, vi skulle nemmelig ta turen til Daytona Beach for å racerkjøre litt på stranda. Og hvem tar vell med seg en SUV på stranda når man kan kjøre cab? Bilen vi fikk var ingen ringere enn Sally; Mustang Sally. Sally var fin og grå, og hadde en V6 på 305hk under skjørtet. 

Sånn blir man når man kjører Cab og har langt, lyst hår...

På veien til Daytona Beach stoppet vi innom Daytona International raceway, en diger motorstadion som i hovedsak brukes til nascar. Altså en oval bane hvor bilene kjører i ca 300km/t rundt i ring.

Her tok vi plass i et lite tog som skulle gi oss en guidet tur på omkring 90 minutter. På turen fikk vi gå rundt på banen, se på pit’en, garasjene til bilene, se noen racerbiler, stå på vinnerpodiet og se hele banen fra presseloungen. En diger bane med plass til utrolig mange publikummere. Et vanlig løp har omkring 185 000 besøkende, men tilskuertallet har faktisk vært oppe i hele 250 000! Det får Lerkendal til å ligne en liten badebalje i forhold….

Etter vi hadde fått nok av biler og testosteron tok vi en kort kjøretur bort til stranda – og ned på stranda. Her kjørte vi bortover kilometer etter kilometer med sandstrand, like ved siden av solbadere og livsnytere.

Her står vi på toppen av en av svingene på banen. 

 

Nedoverbaken

 er hellingen på banen, den heller hele 31grader.

Torgeir og Sally på stranda

I 1903 var det denne stranden som var motorstadion. Her gikk gamle, gode racerløp av stabelen, i full fart bortover stranden. Etter hvert som bilene ble kjappere og publikum flere bygde de det som nå har blitt til Daytona International Raceway. Kult.

Nå skal vi nyte det som blir den siste kvelden her i Orlando før vi i morgen setter kursen østover mot Cocoa beach

Dag 9: Orlando

Etter en god natts søvn sto vi seint opp i dag. Deilig å sove litt lenge for en gangs skyld. Etter en kjapp frokost/lunsj ble det endelig tid for Disney Magic Kingom som Mona har gledet seg til lenge. The Magic Kingdom – where dreams come true, var en opplevelse ulik noe annet. Her var det som å vandre rundt i Disneys egne magiske verden hvor Donald, Minnie, Pluto, Askepott eller Jack Sparrow venter rundt neste hjørne. Morsomt for Mona som er nogenlunde oppdatert innen Disney, ikke fult så morsomt for Torgeir som ikke hang med lenger enn til Donald, Pluto og Ole Brumm før ting stokka seg og han ikke forsto alt mer…

Bilde fra paraden som går gjennom parken. her kommer mange av
de kjente og kjære figurene fram og hilser på publikum.

Prinser og prinsesser er hverdagskost i Magic Kingdom 

Toppen på herligheten for Monas del var nok selve slottet i parken. Et slott så fint at det er ekte eventyrprinsesser verdig.. og om det var fint på dagtid, ble det enda finere på kveldstid da det sto der og lyste opp i rosa og lilla mot den sorte nattehimmelen….

LilleMona er oppe på slottsplassen. Til venstre, i grå topp.

Prinser og prinsesser er som sagt dagligdags i Magic Kingdom..... ♥

Kvelden i Magic Kingdom ble avsluttet med et spektakulært lysshow og  fyrverkeri som virkelig imponerte! Nyttårsaften vil nok aldri bli det samme igjen etter å ha sett et fyrverkeri så gjennomtenkt, digert og fantastisk som dette…

Dag 8: Orlando

I dag var planen å dra på seaworld, men etter litt reasearch på priser og lignende konkluderte vi med at det egentlig var lite poeng i å dra dit. Ettersom det ikike ble noe seaworld satte vi oss i bilen og cruisa litt rundt før vi endte opp på et nytt outlet. Her ble det nok en gang tid for litt shopping. Vi endte opp med å kjøre derifra med tre-fire par sko, alle Torgeir sine vell og merke…. Når den gutten først shopper, så shopper han!

Etter shopping passer det fint med kino. Og etter å ha sett reklamer både her og der for filmen Cars2 bestemte vi oss for å se den. Vi sjekka på nett og det var ledige seter i downtown Disney. Glade og fornøyde rota vi oss ned dit for å bestille billetter, men da var det ingen vanlige billetter igjen! Det de derimot hadde var billetter til dine-in kino, en kino der de serverer middag, drinker og alt du kan tenke deg mens du nyter en film i 3D. Cars 2 var en kjempefin film som vi kan anbefale til alle, men mest til voksne selv om det er en barnefilm..

Etter disse opplevelsene var vi klare for en god natts søvn, men den gang ei. Etter om lag en times søvn måtte vi stå opp igjen. Hvorfor? Fordi vi skulle på rakettoppskytning! Vi satte kursen mot Port Canaveral som ligger like ved Kennedy Space Center. Ved cruisebåthavna i Port Canaveral parkerte vi i veikanten. Vi ankom ganske tidlig så det var ganske få biler som hadde kommet enda, men etter hvert som oppskytningen nærmet seg fyltes det opp. Til tross for at vi sto ca 10 kilometer unna oppskytningsrampen var raketten svært tydelig så det hersket ingen tvil om at det var snakk om store dimensjoner. Etter å ha ventet i 1,5 time med øynene klistret på oppskytningsrampen begynte tiden å nærme seg. Vi gikk ut av bilen, tok fram kameraet og hørte på nedtellingen til oppskytningen fra en bil litt lenger unna. Så, helt presis, var det som om en lysbryter ble slått på. Vi kunne se en lyskule bli skutt opp fra oppskytningsrampa og se at denne gikk i en slags bue over himmelen og etter noen sekunder kom det et drønn som utløste noen bilalarmer før raketten plutselig ble borte på himmelen.

Ettersom dette ble en sen natt er planen å dra til Disney Magic Kingdom i morgen ut på dagen og bli der til fyrverkeriet er over på kvelden.