Endelig er eksamensmappa levert! Endelig kan jeg puste igjen. Ha god samvittighet når jeg går å legger meg, endelig få sove godt om natta.
Nesten.
For nå er det bachelor som står for tur. Missforstå meg ikke, jeg gleder meg masse til å ta fatt på den. Det er jo noe jeg har gledet meg til i laaaange tider. Men, det er et stort MEN. De som kjenner meg godt vet hvordan det er. Jeg MÅ gjøre det bra. Det er ikke godt nok å få en D, jeg skal høyere enn det. Sånn er jeg med allt. Jeg skal få det til, jeg skal komme så høyt som mulig, jeg skal gjøre det så bra som overhodet mulig. Og det er det som er problemet - jeg har så vannvittig høye mål. Det er sinnsykt å sette slike mål for seg selv, å presse seg noe så vanvittig, men det er det jeg må. Målet er å havne på skolebiblioteket - da må det en A eller B til...
Høye mål, stor fallhøyde....Og jeg blir skuffet, veldig skuffet om jeg ikke klarer mål jeg har satt meg.