Dag 14: Miami Beach

Dagen i dag ble brukt til å tusle litt rundt i South Beach. Under rusleturen i går fant vi jo ut at vi at hotellet var mye mer sentrumsnært enn vi hadde trodd, så da vi gikk ut døra i dag bars det rett bort til shoppinggata. Det ble mest med vindusshoppinga i dag, var vel bare Mona som handla litt på Victorias Secret ellers endte vi opp med et par smoothier og noen flasker vann 
Ettersom dette blir den siste hele dagen i USA (bortsett fra vente-dagen på flyplassen når vi skal hjem) så da måtte vi feire med god middag. Som avslutting på det gode biffmåltidet ble det fortært en aldeles fortreffelig 8 cm høy sjokoladekakebit. Den beste sjokoladekaka Mona Helen noen gang har smakt – og det sier vell sitt ettersom hun er en av verdens mest sjokoladeelskende mennesker!
Vel hjemme på hotellet var det på tide med en aldri så liten ompakking før man skal på cruise i Karibien!

Dag 13: Cocoa Beach - Miami Beach

Fra en strand til en annen, denne gangen South Beach i Miami. Vi startet dagen i grei tid fra Cocoa, men vi som surrer så mye mens vi kjører – stopper på rare steder og tar lange pauser kom vi ikke fram til Miami før på ettermiddagen. Et av stedene vi stoppet på denne dagens kjøretur var en ROSS-butikk hvor vi måtte gå til innkjøp av enda en koffert. En av oss (av den mandige sorten) har nemlig kjøpt seg litt for mage sko til at vi får plass i de to kolliene vi hadde med fra før….

Før vi var fremmei Miami hadde det rukket å bli ettermiddag allerede, så vi bestemte oss for å ta sandalene fatt og gå på en liten rusletur. Hotellet vårt ligger i det berømte art-deco distriktet på South Beach så her var det mye fin og spesiell arkitektur å beundre. Og mange slags spesielle folk…

Dag 12: Cocoa Beach

På tide med en avslappingsdag igjen og dette er det perfekte stedet for akkurat det.


I dag sov vi lenge i suiten vår før vi lå noen timer og slappet av med litt amerikansk tv før vi omsider kom oss ut fra rommet. Vel ute i sola bestemte vi oss for å dra ned på stranden ettersom det egentlig ikke er så mye annet å finne på i Cocoa. Stranden var fin, lang og VARM! Her fikk vi faktisk også litt selskap. Av vår egen private underholdningskrabbe. Krabben holdt til i et hull et par meter foran der vi lå, og på jobbinga hans kunne vi se at han holdt på med storrenovering av sin lille hule. Det skulle ikke stå på arbeidslyst hos den lille hvite krabben, han kom rett som det var opp fra sin lille hule med en diger klype med sand som han dumpa ute i hagen sin. Koselig fyr å følge med på på denne late dagen.

Som seg hør og bør etter en dag (evt. Noen timer..) på stranden var vi gode og solbrente så da var det på tide å finne skyggen igjen. Vi bestemte oss dermed for å dra innom Ron Jons surfshop for å titte litt. Og for en butikk! Ron Jon har alt du kan tenke deg i surfeutstyr; både klær, brett og tilbehør i alle prisklasser. I tillegg har de klær, tilbehør og juggel for oss vanlige dødelige, men vi må ærlig innrømme at det ikke ble særlig mye shopping denne dagen.

Som avslutning på dagen kjørte vi oss en tur på Fridays for å få i oss en litt bedre middag; altså bedre enn McDonalds-middag. Biff og Jack Daniels Burger ble en slager etter en dag ute i solsteiken.

Dag 11: Orlando - Cocoa Beach

I dag var dagen for å pakke sakene og forlate Orlando som har vært vårt hjem i ei uke. Og reising betyr pakking, og da viste det seg hvor mye vi har shoppa i det siste.. Spørs om det blir trange og tunge to kolli vi skal ha med oss tilbake til Norge…

Turen skulle gå til Cocoa Beach, men på turen dit stoppet vi innom Kenedy Space Center for å følge Pappa Geir sine fotspor, ca 30 år etter. Der så vi nok en 3D film på IMAX-kino, satt i en simulator der vi fikk kjenne en rakettoppskytning på kroppen og var med på en busstur rundt omkring på området til Kennedy Space Center. På bussturen stoppa vi ved et utkikstårn der man hadde utsikt til mange av utskytningsrampene til senteret. Der fikk vi sett den utskytningsrampen som var i bruk under oppskytningen av Delta 4 raketten vi så natt til lørdag på litt nærmere hold. Etter litt kikking og vandring på toppen av utkikstårnet fikk vi lyst på is for å avkjøle oss litt. Vel nede på bakken ordnet vi oss med Space Ice i smaken Ailien Vanilla, is som så ut som isoporkuler. Snålt, men godt.

Etter en hel dag i rommet var det på tide å lande igjen så da satte vi kursen for Cocoa Beach hvor vi skal tilbringe to netter i en stor suite.

Dag 10: Orlando

  Dagen idag var den store dagen for leie av Cabriolet, vi skulle nemmelig ta turen til Daytona Beach for å racerkjøre litt på stranda. Og hvem tar vell med seg en SUV på stranda når man kan kjøre cab? Bilen vi fikk var ingen ringere enn Sally; Mustang Sally. Sally var fin og grå, og hadde en V6 på 305hk under skjørtet. 

Sånn blir man når man kjører Cab og har langt, lyst hår...

På veien til Daytona Beach stoppet vi innom Daytona International raceway, en diger motorstadion som i hovedsak brukes til nascar. Altså en oval bane hvor bilene kjører i ca 300km/t rundt i ring.

Her tok vi plass i et lite tog som skulle gi oss en guidet tur på omkring 90 minutter. På turen fikk vi gå rundt på banen, se på pit’en, garasjene til bilene, se noen racerbiler, stå på vinnerpodiet og se hele banen fra presseloungen. En diger bane med plass til utrolig mange publikummere. Et vanlig løp har omkring 185 000 besøkende, men tilskuertallet har faktisk vært oppe i hele 250 000! Det får Lerkendal til å ligne en liten badebalje i forhold….

Etter vi hadde fått nok av biler og testosteron tok vi en kort kjøretur bort til stranda – og ned på stranda. Her kjørte vi bortover kilometer etter kilometer med sandstrand, like ved siden av solbadere og livsnytere.

Her står vi på toppen av en av svingene på banen. 

 

Nedoverbaken

 er hellingen på banen, den heller hele 31grader.

Torgeir og Sally på stranda

I 1903 var det denne stranden som var motorstadion. Her gikk gamle, gode racerløp av stabelen, i full fart bortover stranden. Etter hvert som bilene ble kjappere og publikum flere bygde de det som nå har blitt til Daytona International Raceway. Kult.

Nå skal vi nyte det som blir den siste kvelden her i Orlando før vi i morgen setter kursen østover mot Cocoa beach

Dag 9: Orlando

Etter en god natts søvn sto vi seint opp i dag. Deilig å sove litt lenge for en gangs skyld. Etter en kjapp frokost/lunsj ble det endelig tid for Disney Magic Kingom som Mona har gledet seg til lenge. The Magic Kingdom – where dreams come true, var en opplevelse ulik noe annet. Her var det som å vandre rundt i Disneys egne magiske verden hvor Donald, Minnie, Pluto, Askepott eller Jack Sparrow venter rundt neste hjørne. Morsomt for Mona som er nogenlunde oppdatert innen Disney, ikke fult så morsomt for Torgeir som ikke hang med lenger enn til Donald, Pluto og Ole Brumm før ting stokka seg og han ikke forsto alt mer…

Bilde fra paraden som går gjennom parken. her kommer mange av
de kjente og kjære figurene fram og hilser på publikum.

Prinser og prinsesser er hverdagskost i Magic Kingdom 

Toppen på herligheten for Monas del var nok selve slottet i parken. Et slott så fint at det er ekte eventyrprinsesser verdig.. og om det var fint på dagtid, ble det enda finere på kveldstid da det sto der og lyste opp i rosa og lilla mot den sorte nattehimmelen….

LilleMona er oppe på slottsplassen. Til venstre, i grå topp.

Prinser og prinsesser er som sagt dagligdags i Magic Kingdom..... ♥

Kvelden i Magic Kingdom ble avsluttet med et spektakulært lysshow og  fyrverkeri som virkelig imponerte! Nyttårsaften vil nok aldri bli det samme igjen etter å ha sett et fyrverkeri så gjennomtenkt, digert og fantastisk som dette…

Dag 8: Orlando

I dag var planen å dra på seaworld, men etter litt reasearch på priser og lignende konkluderte vi med at det egentlig var lite poeng i å dra dit. Ettersom det ikike ble noe seaworld satte vi oss i bilen og cruisa litt rundt før vi endte opp på et nytt outlet. Her ble det nok en gang tid for litt shopping. Vi endte opp med å kjøre derifra med tre-fire par sko, alle Torgeir sine vell og merke…. Når den gutten først shopper, så shopper han!

Etter shopping passer det fint med kino. Og etter å ha sett reklamer både her og der for filmen Cars2 bestemte vi oss for å se den. Vi sjekka på nett og det var ledige seter i downtown Disney. Glade og fornøyde rota vi oss ned dit for å bestille billetter, men da var det ingen vanlige billetter igjen! Det de derimot hadde var billetter til dine-in kino, en kino der de serverer middag, drinker og alt du kan tenke deg mens du nyter en film i 3D. Cars 2 var en kjempefin film som vi kan anbefale til alle, men mest til voksne selv om det er en barnefilm..

Etter disse opplevelsene var vi klare for en god natts søvn, men den gang ei. Etter om lag en times søvn måtte vi stå opp igjen. Hvorfor? Fordi vi skulle på rakettoppskytning! Vi satte kursen mot Port Canaveral som ligger like ved Kennedy Space Center. Ved cruisebåthavna i Port Canaveral parkerte vi i veikanten. Vi ankom ganske tidlig så det var ganske få biler som hadde kommet enda, men etter hvert som oppskytningen nærmet seg fyltes det opp. Til tross for at vi sto ca 10 kilometer unna oppskytningsrampen var raketten svært tydelig så det hersket ingen tvil om at det var snakk om store dimensjoner. Etter å ha ventet i 1,5 time med øynene klistret på oppskytningsrampen begynte tiden å nærme seg. Vi gikk ut av bilen, tok fram kameraet og hørte på nedtellingen til oppskytningen fra en bil litt lenger unna. Så, helt presis, var det som om en lysbryter ble slått på. Vi kunne se en lyskule bli skutt opp fra oppskytningsrampa og se at denne gikk i en slags bue over himmelen og etter noen sekunder kom det et drønn som utløste noen bilalarmer før raketten plutselig ble borte på himmelen.

Ettersom dette ble en sen natt er planen å dra til Disney Magic Kingdom i morgen ut på dagen og bli der til fyrverkeriet er over på kvelden.

Dag 7: Orlando

Ny dag, nye muligheter. I dag begynte vi dagen på Wonderworks som er et slags vitensenter der man kan ta på og leke med utstillingene. Her fikk vi blant annet prøve en vindtunell hvor det skulle blåse vind i orkan styrke. Vinden som de påsto var orkan er nok det vi i Ytre Namdal kaller for frisk bris… på wonderworks oppdaterte vi vår Epcot 3D erfaring til 4D. wonderworks viste en film om underjordisk berg og dalbaner, fly og masse action. Med seter som rørte på seg, ting som så ut som de kom flyvende gjennom skjermen og vind som blåste i håret var dette en kjempemorsom og spennende opplevelse.

Wonderworks bygningen var enda mer spenstig enn Ripleys...

 

Senere på dagen bestemte vi oss for at det var på tide med litt shopping så da tok vi turen til Orlando Premium Outlet for å rusle litt rundt i butikkene der. Vi endte vell egentlig ikke opp med å kjøpe mer enn en bukse til Mona og noen kjeks til lunsj ( blant annet et cockie-slice, en kake som så ut som et pizzastykke..).

Kvelden ble avsluttet på Downtown Disney. En egen liten bydel med disneytema som inneholdt butikker, underholdning og spisemulighter. Spise var akkurat det vi hadde som mål da vi dro dit, men etter å travet rundt der et par timer og kun møtt lang ventetid i alle de interessante restaurantene så endte vi opp med å dra derfra enda mer sultne enn da vi kom. Eneste vi handlet der var juletrekule, joda de hadde faktisk en stor butikk hvor det er jul hele året. :P

Bilen vår følte seg hjemme mellom to andre romskip.

To ekte prinsesser!

Sjøormen fra snåsavatnet hadde tatt seg en tur til disney..

Dag 6: Orlando

Endelig en dag der vi bare skal være i ro og ikke kjøre noe sted – deilig.

I dag hadde vi bestemt oss for å begynne dagen med lit action så vi dro til ”Gatorland” for å se og ta på litt alligatorer. Etter å ha vært på airboatsafari og møtt aligatorer i sitt rette element hadde vi kanskje litt store forventninger til Gatorland, så litt skuffet ble vi nok når vi kom dit og fant en nokså liten park med noen aligatorer i bur. Etter å ha tusla rundt her litt var det på tide med litt show; alligator wrestling. Her dro en mann opp en alligator opp på ”scenen”, satte seg på ryggren dens og holdt igjen munnen på den. Morsomt å se mannen gjøre ulike triks og stunts med en levende alligator.

Inngangen til Gatorland

Eventyreren Mona måtte selvsagt prøvesitte en aligator.

Etter Gatorland tok vi turen for å bli underholdt på Ripley’s belive it or not. Et morsomt sted man går rundt og ser på merkelige ting – akkurat slik Mona og Torgeir bruker å gjøre når de er ute på oppdagelsesferd..

Bygningen Ripley's ligger i. Skeiv og skakk i alle retninger.

Lille Torgeir igjen..

 

Etter disse to attraksjonene bestemte vi oss like godt for å dra tilbake til hotellet for å slappa av ved bassenget. Som tenkt så gjort. Vi riga oss til med et par solsenger i skyggen ettersom det enda var over 30 grader celsius ute. Deilig å bare ligge å slappe av litt, ettersom akkurat det ikke er vår sterkeste side når vi er ute å reiser… i tillegg til avslapning ble det tid til litt bading for Torgeir også – han er egentlig litt av en badenymfe, han bare skjuler det godt!

på kvelden skulle vi egentlig på rakettoppskytning ved Kenedy Spacesenter, men denne har dessverre blitt utsatt. Foreløpig dato er natt til 16 juli så da satser vi på å kjøre oss en tur da.

Dag 5: Clearwater - Orlando

Selv om ikke hotellet var på topp ble det ei god natts søvn. Det meste av Clearwater fikk vi utforsket kvelden før, så vi satte likegodt kursen mot Orlando rett etter frokost. Etetrsom vi kom såpass tidlig til Orlando ville vi utnytte dagen så på impuls tok vi turen til disney-parken Epcot.

Porten inn til Walt Disneys magiske verden

Epcot er delt i to deler, future world og world showcase. Future world er teknologi og disney-inspirerte aktiviteter. Her var vi blant annet på en ”undervannstur” med Nemo, på 3D kino med Michael Jackson (en film fra midten på 80-tallet, og Torgeir syntes at teknologien nok har kommet litt lenger i dag. Mona, på den andre siden, ble imponert av det hele) og tidsreise fra fortid til framtid. Veldig mange av aktivitetene gikk på å være med tog eller båt – det var altså relativt bedagelig.

World showcase består av en rekke paviljonger med tema fra 11 forskjellige land. Norge er ett av landene som er representert. Der var vi med på en båttur i et vikingskip. På ferden møtte vi vikinger og troll; altså slike ting som vi til daglig ser i Norge. På slutten, etter båtturen, var det en 5 minutters informasjonsvideo om Norge. Om Norge på 80-tallet. Fikk blant annet se PCer fra før Mona var født i noe som de i filmen prøvde å presentere som høyteknologisk. Rett og slett flaut å være nordmann når man blir framstilt slik. I den norske paviljongen jobbet det veldig mye norsk ungdom så når vi skulle bestille lunsj fikk vi pratet litt fjas med nordmennene i disken. Flott!

Torgeir utenfor Amerikas paviljong. Amerikanerne kunne by på patriotisk sang og patriotisk skuespill. Akkurat det man kan forvente av en amerikaner.

Etter en lang dag i parken var det godt å ta turen til et hotell som så fint ut fra utsiden og i resepsjonen. Og bedre skulle det bli, for idet vi sjekker inn får vi beskjed om at det står en koffert og venter på oss. Tror ikke vi noen gang har vært så glade for å se en ussel koffert før, men denne gangen var det rett og slett lykke. Vi halte med oss den bereiste kofferten (som hadde reist Trondheim – Amsterdam – Paris – Miami – Orlando i følge alle lappene som hang på den) opp på et fint og flott rom i 4. etasje. Der var det bare å slenge seg på den to meter breie king-size senga og slappe av.

Man må foresten for all del ikke henge fra seg klær fra sprinkleranlegget. Mon tro hvorfor?

Etter en liten avslapning på rommet tok vi turen ut for å finne noe å spise. Vi endte isteden opp på et, ifølge Mona, monsteroutlet med alle merkebutikker du kan tenke deg – og enda noen flere. Ettersom vi var nokså slitne ble det bare med litt vindusshopping, men hit skal vi nok tilbake for å svi av litt penger… etter vindusshoppinga bestemte vi oss for å dra tilbake til hotellet for å få oss litt middag og planlegge neste dags utflukter…

Dag 4: Naples - Clearwater

Nok en gang begynte vi turen tidlig for å dra på shopping. Det er utrolig hvor mye tid som går med på å erstatte savnet bagasje… Etter noen få timer i butikker satte vi kursen nordover mot det Torgeir nok har gledet seg mes til med hele turen: Muscle Car City i Punta Gorda. Oppspilte og glade kom vi fram dit i god tid – bare for å finne en mistenkelig tom parkeringsplass. Ut av bilen bar det, men da vi kom til døra sto det at hele sulamitten var stengt på mandager! Snakk om bomtur!

En skuffa og lettere irritert Torgeir bestemte seg fort for at dette ikke var noe sted å bli værende så vi fortsatte ferden mot Clearwater for å forhåpentligvis kunne finne på noe gøy der.

Kysten av Florida henger sammen av mange broer, og dette er en av dem. Mona er som kjent ikke særlig glas i karuseller eller berg og dalbaner så denne broa ble mer enn nok for henne..

Etter en snau halvannen time kom vi fram til Clearwater og Super 8 motell. Nok en skuffelse ventet her; etter mye rot fikk vi tildelt et rom som ikke akkurat var til å hoppe i taket over. Stinkende og letter skittent. Flott rom på en så langt flott tur….

Motellet var intet sted å være så vi satte oss i bilen og kjørte til stranda i stedet. Siden vi er på vestkysten av Florida fikk vi duppa føttene i mexicogulfen. Deilig, men vannet var ikke like varmt som på Key West. Etter en rusletur i vannkanten ventet en runde med minigolf i sjørøverstil – med levende alligatorer så klart.

Bli eg blaut no? Eller bli eg Mexicaner av vattne her??

Pirates! Argh!

Torgeir, the pro golfer! Han hadd eventuellt glemt mang av sine gamle kunsta, for han imponert ikke sælig sjøl om han vant over nybegynner-Mona...

Dag 3: Key West - Naples

Vi startet tidlig å kjøre fra hotellet på Key West med det mål for øye å få handlet litt mer klær og ting når vi kom til fastlandet.

Lille Torgeir og store palmene!

Vi stoppet i Florida City, like ved hotellet vi bodde første natta. Der var det et stort outlet som hadde det vi trengte av klær. Etter å shoppet litt nødvendige ting kjørte vi videre nordover før vi svingte rett vest. Det som er morsomt med USA er at nesten alle veier går Sør-Nord eller Øst-Vest. På denne måten blir det ganske enkelt å finne fram bare ved å se på kompasset i bilen. Svinger er det også ganske få av. På den ca 130km lange strekningen fra Miami til Naples var det så få svinger at man kan telle de på en hånd, men det gikk ganske fort unna i 70mph. (Ca 120km/t)

For å få litt variasjon svingte vi av highwayen sånn ca midt i landet og kjørte en liten halvtime inn gjennom ødemarka med alle slags dyr rundt oss, blant annet krokodiller som lå å duppa i kanalen ved siden av veien. Ekte wildlife med andre ord. Tilslutt kom vi fram til Billie Swamp Safari hvor vi fikk se mange rare dyr i bur før vi hoppet opp i en ”air boat” og tok en 20 minutters tur ute i sumpen for å se på diverse dyr. Rangeren som var med som guide var engasjert og viste oss krokodiller på nært hold. Turen som skulle ta 20 minutter endte med 40 minutter siden han snakka seg bort flere ganger når vi lå å duppa i sumpen sammen med krokodillene.

Airboat og aligator. Bildet kunne forøvrig vært klippet ut av en turistbrosjyre, men det er det altså ikke ;)

Etter mange nye opplevelser kjørte vi videre vestover til Naples hvor vi skulle overnatte. Vi tok inn på et fint Best Western hotell og dro å spiste på en restaurant anbefalt av hotellet. Det angret vi ikke på. Der fikk vi servert indrefilet som var så mør at den nesten smeltet på tunga. Namnam…

Dag 2: Florida City - Key West

Dagen i dag startet grytidlig ettersom vi ikke har snudd døgnet enda. Etter en liten frokost begynnte vi kjøringen mot Key West. Som værvarslet sa begynte det å regne – det regnet mye. I ca to minutter – så ble det sol igjen!
På turen nedover var det mye rart å se, delfin og sjøku-postkasser, gamle menn på joggetur, folk som fisket med ti fiskestenger og mye annet rart. Etter kilometer på kilometer med bru fikk vi endelig sett enden på USA, vi var ankommet USA’s sydligste punkt – Key West. Her brukte vi først flere timer på shopping, i elendige butikker, for å finne oss noe å ha på oss ettersom bagasjen fortsatt er borte. Torgeir fikk snakket med KLM og det ser ut til at vi får bagasjen når vi kommer til Orlando på onsdag. Hipp hurra! Etter noen timer med intens shopping tok vi turen til hotellet. Et helt greit hotell, men Mona synes det er helt OK at vi ikke skal bo her mer enn en natt…

Siden ble det tid for litt gatevandring og sightseeng i den ”store” byen. Vi gikk turen opp og ned hovedgata Duval Street og da hadde vi krysset nesten hele øya. Siden Key West har USA’s mest sydligste punkt ble dette naturlig nok brukt for alt det er verdt; vi nevner southernmost hotell, southernmost motell, southernmost hotell & museum, southernmost house og southernmost parot head club… Alt i alt en fin og rolig southernmost by.

Hver kveld hyller byen solnedgangen med show og liv og røre på Mallory square så dette var et naturlig stopp for oss, typiske turister som vi er. Her fikk vi se folk med mange talenter, alt fra å sjonglere med flammer, kniver og økser, pisking av pinner ut av munnen på folk, og bushman – en mann som satt midt på plassen gjemt bak palmeblader. Plutselig reiste han seg opp og skremte de som gikk forbi. Enkel humor, men utrolig underholdende!

Neste etappe blir å kjøre inn til fastlandet igjen for så å overnatte i Naples på vestsiden av Florida. Kjøreturen skal etter planen ta drøye 5timer, men i vårt tempo tar den sikkert det dobbelte. Vi må innom noen outlets for å prøve å fylle opp klesskapet enda litt mer..

Ferie i Florida dag 1

Da var vi på tur igjen. Dårlig fantasi som vi har så endte vi i USA igjen, denne gangen Florida.

Flyturen fra Trondheim til Amsterdam gikk fint. Vi var litt stressa i Amsterdam siden vi hadde kun 55min mellom flightene og vi måtte gjennom passkontroll som vi av erfaring vet det kan være ganske lang kø i. Etter et par km med rask gange kom vi fram til passkontrollen og oppdaga at det nesten var tomt der. FLAKS…. Når vi kom fram til terminalen var boardinga godt i gang og ventetida ble derfor minimal. Flyturen over dammen gikk fint, var behagelig å sitte på ei 2 seters rekke J. 1 time før vi skulle lande i Miami satt Mona å tittet ut vinduet, plutselig utbrøt hun ”Ka e derre? E d oppdrett?” før hun innså at hun hadde lenge studert et mannhull/luke på vingen til flyet. :P

Etter landing på Miami Int’l så var det den vanlige regla med toll, pass, og alskens kontroller. Møtte for første gang ei grensevakt med humor. Han spurte Mona: Does your boyfriend have a job? Do you have a job? Do you cook? Tørr grensevakthumor…

Alt gikk bra helt til vi kom til bagasjebandet. Til vanlig bruker vi å gå oss rett på kofferten, men denne gangen snurra båndet en hel runde uten at vi fant kofferten. Vi begynte å tulle om at den sikkert var forsvunnet, men vi lo ikke så mye lenger når vi etter hvert innså at det var realiteten.

Så der sto vi, eller ikke bare vi, var 3 andre nordmenn som led samme skjebne og. Vi gikk til skranken for å etterlyse kofferten og fikk snakke med ei ubrukelig dame som etter mye om og men fylte ut et tapsskjema for oss. Hun var ikke ansatt i KLM noe hun bar preg av når det gjaldt kundeservice.

Etter hvert fikk vi i hvert fall med oss papiret vi trenger og beskjed om at vi kunne handle det vi trengte for 100 euro og sende regninga til KLM. Vi kom oss omsider ut fra bagasjeområdet og tok bussen til leiebilsenteret hvor vi skulle plukke opp en SUV. Mannen i skranken til Avis var hyggelig og begynte å snakke om Hummer, men så plutselig fikk vi en Kia Sorento. En småsulten og småirritert Torgeir spurte øyeblikkelig om han trodde vi hadde kommet til US for å kjøre koreansk bil?, men mannen i skranken mente det var en kjempebil. Vi gikk inn i parkeringshuset og beskuet fanskapen. Beige stoffseter fulle av flekker og lite utstyr, men (heldigvis) så lyste det ei varsellampe i dashbordet. Torgeir gikk tilbake til skranken og sa ifra og nekta å kjøre en skitten bil med varsellampe lysende. Enden på visa ble at vi fikk en godt utstyrt Ford Edge istede. Lykkelig slutt altså. J

Ut på motorveien bars det og etter ca 35miles var vi på plass i Florida City for overnatting. Hiva i oss litt mat og slengte oss i seng. Klokka var vell ca 04:00 norsk tida da så begynte å kjenne det på kroppen. Nå er klokka ca. 06:00 lokal tid og vi har allerede vært våken i over 1 time. Har ring våre venner i Sparebank 1 forsikring og avtalt at vi kan kjøpe nye truser og hårbørste.

Er nå klare for å kjøre sørover til Key West, som er det sydligste punktet i USA.