Flyturen fra Trondheim til Amsterdam gikk fint. Vi var litt stressa i Amsterdam siden vi hadde kun 55min mellom flightene og vi måtte gjennom passkontroll som vi av erfaring vet det kan være ganske lang kø i. Etter et par km med rask gange kom vi fram til passkontrollen og oppdaga at det nesten var tomt der. FLAKS…. Når vi kom fram til terminalen var boardinga godt i gang og ventetida ble derfor minimal. Flyturen over dammen gikk fint, var behagelig å sitte på ei 2 seters rekke J. 1 time før vi skulle lande i Miami satt Mona å tittet ut vinduet, plutselig utbrøt hun ”Ka e derre? E d oppdrett?” før hun innså at hun hadde lenge studert et mannhull/luke på vingen til flyet. :P
Etter landing på Miami Int’l så var det den vanlige regla med toll, pass, og alskens kontroller. Møtte for første gang ei grensevakt med humor. Han spurte Mona: Does your boyfriend have a job? Do you have a job? Do you cook? Tørr grensevakthumor…
Alt gikk bra helt til vi kom til bagasjebandet. Til vanlig bruker vi å gå oss rett på kofferten, men denne gangen snurra båndet en hel runde uten at vi fant kofferten. Vi begynte å tulle om at den sikkert var forsvunnet, men vi lo ikke så mye lenger når vi etter hvert innså at det var realiteten.
Så der sto vi, eller ikke bare vi, var 3 andre nordmenn som led samme skjebne og. Vi gikk til skranken for å etterlyse kofferten og fikk snakke med ei ubrukelig dame som etter mye om og men fylte ut et tapsskjema for oss. Hun var ikke ansatt i KLM noe hun bar preg av når det gjaldt kundeservice.
Etter hvert fikk vi i hvert fall med oss papiret vi trenger og beskjed om at vi kunne handle det vi trengte for 100 euro og sende regninga til KLM. Vi kom oss omsider ut fra bagasjeområdet og tok bussen til leiebilsenteret hvor vi skulle plukke opp en SUV. Mannen i skranken til Avis var hyggelig og begynte å snakke om Hummer, men så plutselig fikk vi en Kia Sorento. En småsulten og småirritert Torgeir spurte øyeblikkelig om han trodde vi hadde kommet til US for å kjøre koreansk bil?, men mannen i skranken mente det var en kjempebil. Vi gikk inn i parkeringshuset og beskuet fanskapen. Beige stoffseter fulle av flekker og lite utstyr, men (heldigvis) så lyste det ei varsellampe i dashbordet. Torgeir gikk tilbake til skranken og sa ifra og nekta å kjøre en skitten bil med varsellampe lysende. Enden på visa ble at vi fikk en godt utstyrt Ford Edge istede. Lykkelig slutt altså. J
Ut på motorveien bars det og etter ca 35miles var vi på plass i Florida City for overnatting. Hiva i oss litt mat og slengte oss i seng. Klokka var vell ca 04:00 norsk tida da så begynte å kjenne det på kroppen. Nå er klokka ca. 06:00 lokal tid og vi har allerede vært våken i over 1 time. Har ring våre venner i Sparebank 1 forsikring og avtalt at vi kan kjøpe nye truser og hårbørste.
Er nå klare for å kjøre sørover til Key West, som er det sydligste punktet i USA.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar