Rastløs!

Ettersom jeg nå har ferie og det er streik i barnehagene (dvs 0 vikarjobbing!!) sitter jeg hjemme og koper hver eneste dag. Ferie begynner faktisk å bli kjedelig. Dette førte i går kved til at jeg var så rastløs at jeg rett og slett begynnte å gå flere runder rundt på gulvet her, noe som Torgeir ble litt lei av ettersom han prøver å lese til eksamen. For å få litt lesefred foreslo han at jeg kunne ta meg en sykkeltur for å få brukt opp litt av overskuddsenergien. Som sagt så gjort, jeg spurta opp på loftet for å finne fram hjelmen min og smurning til kjedet. Torgeir smurte opp sykkelen og pumpa opp luft i dekkene, så var det klart til sykkeltur!



Etter de første 200 meterne trodde jeg faktisk at jeg skulle dø! Sykkling er fryktelig slitsomt! Men ettersom det sto noen der jeg hadde tenkt meg til å legge meg ned å dø måtte jeg bare sykkle videre. Da jeg hadde kommet noen hundre meter til og nærmet meg Dragvoll oppdaget jeg at jeg ikke var så sliten mer og at det faktisk var litt gøy og sykkle! :O

Hvorfor i alle dager er det ingen som har minnt meg på at sykling faktisk er gøy?

Sykkla vell i en 25 minutters tid, nok det for den første gangen på sykkelsetet siden i fjor høst! Jeg kjenner jeg har fått sykkelrompe!