Roadtrip i USA dag 14: Los Angeles - Trondheim

Dagen for hjemreise.

En bittersøt opplevelse, vi er lei oss for å dra hjem fra ferie og alle de fantastiske opplevelsene vi har hatt, men samtidig er det alltid godt å komme hjem også. Turen har vart i 14 dager, noe som føles som en hel evighet når man tenker på alt vi har opplevd. Samtidig føles det som om vi ankom LAX for bare timer siden. Merkelig følelse.

 

Dagen startet med å sove utpå litt før vi fant veien ned til bilen for å rydde opp etter 14 dagers reising. Bilen har vært utrolig kjekk å ha selv om den har vært utrolig laaang, myk og har hatt nokså tafatte seter å sitte i. Den trofaste Linconen har jo faktisk tatt oss over 3830km, så litt vemodig var det å levere den tilbake igjen. Men sorgen varte ikke lenge, for nå var tiden kommet for å sette seg på bussen for å komme seg inn til flyplassen.

Ettersom LAX er en stor flyplass var vi redde for at vi måtte tilbringe mye av dagen i kø, men du verden så feil vi kunne ta. Etter et par minutter hadde vi sjekket inn, derretter følgte kanskje fem minutter med venting for å få levert bagasjen som skulle til scanning. Mona var temmelig redd for at beggen skulle bli åpna for vi har tatt med osss sand fra diverse steder vi har vært og var litt usikkre på om dette egentlig var lov med tanke på smitte av diverse baselusker. Videre gikk ferden inn i sikkerhetskontrollen der vi faktisk måtta kle av oss for å gå gjennom piperten. Det var ikke mer alvorlig enn at vi måtte av med sko og genser altså, men herregud da – har de liksom ikke gode nok pipe-maskiner til at de kan se gjennom en ussel genser??

 

Tidlige ute som vi var fikk vi oss en god plass inne i avgangshallen. En avgangshall som minnte mer om lille værnes enn avgangshallen på en diger flyplass. Timene gikk og tiden nermets seg fort boardingtime – og da kom det en stemme over høytalerannlegget; tekniske problemer med flyet, usikkert når vi får komme om bord. Pokker. Men få minutter senere kom det en gladnyhet; boarding en time/halvannen etter planen men dette skulle vi ta igjen når vi var oppe i lufta så vi skulle lande i Amsterdam til samme tid. Vi så jo fram mot en hel drøss med timers venting i Amsterdam så forsinkelsen gjorde jo ingentin for vår del, men hvem sier vell neitakk til en kortere flytur? Turen denne dagen ble på bare 9,5 timer mot hele 11 timer da vi kom. Helt ok det.

En slik skjerm og en slik fjernkontroll var det til alle inni flyet. Her kunne vi velge mellom en hel drøss av filmer, musikk og underholdning. En del timer ble slått i hjel mens vi satt og spilte tv-spill.

Ankomst Amsterdam. Slitne og trøtte etter å ikke ha fått sovet på flyet stavret vi oss framover i den store flyplassen. Planen var egentlig å ta turen inn til Amsterdam by, men regnet pøste ned og amerikanske som vi har blitt hadde vi jo ikke med jakke! Vi fant oss derfor noen behagelige stoler i en stille sone på flyplassen der vi rulle oss sammen, putta inn øreproppene og dro ned øyemaska. Og der sov vi. Der sov vi lenge. Så lenge at det ble akkurat passe med tid til å gå innom taxfree butikken og kjøpe Jameson til Pappa (Mona sin), finne gaten og sette seg ned å se på alle de rare folkene som skulle være med flyet tilbake til Trondheim.

Trøtt og sliten etter en lang dag/natt med reising. Døgnvill og jævlig. Flott!

To timer etter vi satte oss i KLM-flyet landet vi på trøndersk jord. Torgeir stakk nok en gang i taxfree butikken, denne gangen for å kjøpe ei flaske til barskapet vårt (ettersom vi så å si aldri drikker, så ble det en gave til barskapet) mens Mona tok turen for å stille seg opp og vente på bagasjen. I ekte Værnes-stil tok det en stund før bagasjen kom, men den kom da omsider. Vi fikk lasta oss opp på ei tralle og gikk nervøse gjennom tollen. Hvorfor vi var nervøse aner jeg ikke, hadde ingenting å bekymre oss over, vi hadde jo ikke kjøpt halve kvoten engang! Så spaserte vi i den overaskende varme trondheims(stjørdals)lufta og bort til vår kjære Volvo som har stått trofast og ventet på oss mens vi har vært borte…

M&T