Igår satt vi på sykehuset ved bestefars seng, så at hjerterytmen og blodtrykket var lavt. Pusten var tung, men tilstede. Jeg tror du ventet, ventet på at alle som skulle komme og ta farvell, ventet til alle hadde vært borte hos deg, holdt deg i handa og snakket med deg. Da alle hadde fått muligheten begynnte hjertet å slå saktere og saktere, helt til det døde ut. Du fikk en fred over ansiktet, du fikk endelig slappet av. Høvdingen trappet av og etterlot oss andre i villrede - hva skal vell vi gjøre uten deg? Hvem skal spre all den gleden og livskunnskapen du satt på? Hvem skal fortelle røverhistorier og fortellinger fra gamle dager?
Vi vil savne deg. Mer enn ord kan beskrive.
Hvil i fred Kåre Øren,
Hvil i fred Bestefar.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar