Roadtrip USA dag 1: Trondheim - Los Angeles

Da er den store avreisedagen omsider kommet og vi setter kursen mot første mål på reiseruta, nemmelig Los Angeles. Dagen startet allerede i 4 tida da vi satte kurs mot Værnes. Vi ble møtt av en stille flyplass da vi kom, men freden varte ikke lenge før den typiske bakgrunnstøyen var på plass. 06.10 lettet flyet fra Værnes til Amsterdam. Vi var framme  ved Schipol i Amsterdam i hall 9-tida. Flyplassen er den største vi har vært på fram til nå. Vi ankom selvfølgelig på gaten i den ene enden, og måtte forflytte oss noen km til den andre enden. Rettere sagt til jumbojetavdelinga. J Flyplassen var igrunn veldig grei å finne fram på, det var i hvert fall ikke spart på skiltingen der.

Ved terminal F7 ble vi sittende å se litt på alt det rare folket som skulle samme vei som oss, før vi omsider fikk lov til å entre sikkerhetskontroll nok en gang. Er du av typen som liker å tafse på folk, så anbefaler vi å søke jobb der. I passkontrollen lo kontrolløren av etternavnet til Torgeir, han syntes tydeligvis at det var morsomt at han hadde nesten samme etternavn som landet han bor i, nemmelig Holland. Hehe… Tilslutt fikk vei entre den store blå hvalen hvor vi skulle tilbringe hele 10.5t i lufta. Takeoff var litt spennende med dette flyet, vi som er vant til å hoppe rundt langs kysten med små Widerøefly blir jo sittende å lure på om ikke flyet skal ta av snart etter å lagt mange km med rullebane bak seg, men når hastigheten på beistet etter hvert kom til ca 300km/t så begynte det sakte men sikkert å gå oppover. Torgeir var ganske sikker på at det knøttlille charterflyet han tar fra Værnes til Kristiansund når han skal offshore kunne letta på bare lengda av en Jumbojet. :P

Om bord i flyet ble vi plassert sånn ca i midten i nedre etasje. Plassen er så som så, men vi hadde vell strengt tatt forberedt oss på at det skulle være enda verre.  Det har likevel gått forbausende bra og mye av det skyldes nok flyvertinnene som oppvarter oss med mat, drikke og snacks hele veien. Her er det ikke som på vanlige charterfly hvor man må trekke fram kortet hver gang tøtta kommer nedover gangen med vogna si, nei her er det til og med fri bar. (Dette hadde nok vært en fin hermetikkboks for Ivar Willy)

Utsikt over Nederland, flatt og tegna med linjal.

Den blå hvalen som skal frakte oss over dammen.

Flymat er jo ikke akkurat kjent for å være spesielt god, og det første måltidet vi fikk i dag var heller ikke noe unntak. Pasta dyppet i grønn og rød gusje – Æsj! Men på en så lang flytur er det jo også middag inkludert. Ingen regel uten unntak, og her fikk vi servert unntaket. Pizza, frukt og eplekake til middag falt i smak etter 9,5 timer i flyet. Så snart middagen var unnagjort begynnte flyet sakte men sikkert nedstigningen mot LAX. Hadde vi hatt vindusplass hadde vi kunnet nye flott utsikt over blant annet Grand Canyon en liten stund før landing, men selvsagt var jo vi stappet midt inne i flyet. Torgeir tok seg likesågodt en spasertur å kikket ut av vinduet og han meddeler: ”Grand Canyon e jævli stort når man ser det fra 11 000 meters høgde!”

Når vi ankom LAX ble det et par nye runder med sikkerhetssjekk. Blant annet ble vi tatt bilde av, alle fingrene våre ble scannet og vi ble mer eller mindre intervjuet med en haug dumme spørsmål om hva vi skulle gjøre her i landet. Det som imidlertid var litt mer skummelt var at en liten hund kom å markerte at han hadde funnet noe snusk i veska til Mona. Hunden var en matsniffer og hadde fått snusen i et par baguetter med nugatti på som vi hadde tatt med som reisemat. :P

Torgeir sover som en unge. Nakkeputa fra Ikea viste seg å være mycket prisvärd.

Når vi kom oss ut av LAX fant vi et busstopp med busser som gikk ut til leiebilselskapene. Vi  hiva oss på en buss det stor AVIS på og ble fraktet ca 10 minutter til utkanten av flyplassen. Der var det en gedigen, strengt bevoktet plass hvor vi fikk overlevert bilen etter noen minutter i kø. Hva slags bil vi fikk har vi vell egentlig gått å vært spente på siden dagen vi bestilte turen. Inne på plassen sto det haugvis med Hyundai, noe Torgeir kryssa fingrene for at vi ikke skulle få. Bilen vi omsider fikk ble en stor hvit Lincoln TownCar. Vi skal for øvrig feire dens 1 mnd’dag +1000km passering iløpet av morgendagen. Bilen er hele 5,47m lang og føles som en middels stor sjark å kjøre. Hehe….

Mona’s umiddelbare favorittdetalj på bilen er automatisk åpning av bagasjeluke. J

Gliser gjør den og!

Første kjøreturen på amerikansk jord syns vi gikk veldig bra. Fra AVIS til hotellet var det ca 5km. Trafikken synes vi var veldig bedagelig og oversiktlig. Dette var da i 14 tida, lokal tid. Er litt mer spent på hvordan det blir på de litt større veiene i rushtida. :S

Hotellet vi overnatter på første natten heter Custom Hotel og ligger i Lincoln Boulevard. Helt greit hotell, med de fleste fasiliteter. Dette er hotellet vi også skal bo på siste natten før hjemreise, om et par uker.

Kvelden i dag tenkte vi å bruke på Santa Monica og Venice beach, men vi er såpass slitne og utmattet etter reising og forsøk på å snu døgnet at vi utsetter det til i morgen formiddag. Etter strandbesøket i morgen skal turen gå videre østover i landet med en liten tur innom nasjonalparken Joshua Tree’s og en tur i cowboybyen Pioneertown. Endelig destinasjon for morgendagen blir Palm Springs.  

Forhåpentligvis har vi internett på hotellet imorgen også. Fortsettelse følger!

Mona & Torgeir