torsdag 29. juli 2010

Roadtrip i USA dag 6: Las Vegas

Las Vegas, Las Vegas… kan virkelig ikke beskrives med ord eller bilder. Noe så hinsides stort og utrolig… Hvem er mannen som fant på dette? Her er det etterligninger av alle mulige attraksjoner fra over alt i verden. De har blant annet eget eifeltårn, frihetsgudinne,  veneziakanaler og sannsynligvis et sekssifra antall spilleautomater.

Dagen startet veldig godt da vi var innom kasinoet på andre siden av gata. Nybegynnerflaksen slo til og plutselig begynte automaten Torgeir spilte på å lage lyder og telle dollars. Og den stoppa ikke før på ca. 490 dollar. Vi måtte jo såklart prøve å få pengene til å vokse enda litt mere, men på 410 dollar tok vi til vettet og trykket utbetal. Uttover dagen har vi både spilt, handla og betalt oss inn på severdigheter uten at lommeboka har blitt tynnere enn da vi kom. 


Dagen i dag har vært het for oss innfødte nordboere som er beregna på at gradestokken så vidt tipper frysepunktet. Temperaturen har vell ligget på et sted mellom 40 og 45 grader, noe som medførte at vi stort sett har søkt tilflukt i butikker og kasinoer langs The Strip hele dagen. Blant annet var vi innom M&M World. Dette er en butikk som er stappfull av M&M-effekter som du ikke i din villeste fantasi kan tenke deg at finnes. Her var alt fra slips til julekuler og kjøkkenutstyr. Denne butikken gikk over 4 etasjer… 4 etasjer med galskap! (Og Torgeir kjøpte såklart M&M metalskilt til sin samling)

Nabobutikken var ikke så veldig mye bedre.Ddet var nemmelig en Coca Cola butikk som var ganske lik M&M butikken, men denne var bare over 2 etasjer…  (Gjett hva Torgeir kjøpte her? Joda, skilt!)

Utover kvelden vandret vi litt nordover i gata. Å forflytte seg i denne gata er ekstremt tidkrevende og avstandene er store. Å gå forbi et kvartal, eller hotell, kan fort ta 10-15 minutter. Vi stakk innom Maddam Tussaud og hilste på diverse kjendiser. Noen av de var så virkelighetstro at du nesten ikke turde å se de i øynene. Der hadde de også en skrekktunell, som liksom skulle være skummel. Og skummel var den vell for det franske paret som gikk bak oss, men vi syntes det virka som en helt vanlig tur langs Ladestien på en søndag formiddag. (Mona Helen var nok kanskje litt mer redd enn Torgeir)

Før vi vandret tilbake på hotellet for å ta kveld, gikk vi til Bellagio Hotell. De har et verdenskjent vannshow som kjøres med jevne mellomrom uttover kvelden. Bare det å finne på å anlegge en så stor vanndam midt i bygryta er i seg selv galskap, men å utstyre det med lys, lyd og pumper som gjør at vannet kan hoppe opp og danse på den måten det gjorde var bare helt rått. Vi var så begeistret etter å ha sett det en gang, så vi venta til neste show og fikk se det og. Mona Helen ønsker seg en sånn dam til jul.



Lånte oss en film på YouTube:


Kort oppsummert, en veldig opplevelsesrik dag, jævlig varmt, drukket mange liter vann, tilbydd hore et hundretalls ganger, kasinoflaks (som tok slutt), utslitte føtter etter å ha tråkket maaaaange kilometer.

I morgen er planen å stikke innom Elvis og bilmuseet som holder hus på hotellet vi bor på, før vi stikker lenger borti gata for å ta en tur opp i Stratosphere tower som ruver 3-400m over bakken eller noe sånt. Når det er gjort setter vi kursen videre nordvestover mot Death Valley.

M&T

1 kommentar: